Jan Engervik - trubadur fra Lindesnes/Vigemostad

Visesanger Jan Engervik har tidligere vært høyt på strå i det lokale næringslivet i Mandal. Han var sjef på en fiskekakemakerfabrikk og sto virkelig på. Hele sitt voksne liv har ha opptrådt jevnlig i nærmiljøet. Etter en tid fant han å måtte si stopp og gjøre noe annet. Da fikk han innvilget et års opphold på Visskolan i Kungälv til å omskoleres som visesanger. Jan ble ferdig på Viseskolen i '96. Nå er han visesanger på heltid. Viseforum har tatt en prat med han om hvordan han gikk frem og hva oppholdet har gitt han.

Per Jakob Skaanes

Jan Engervik har i hele sitt voksne liv beskjeftiget seg med viser i en eller annen form. Helt fra 1970 har han vært en profilert visesanger i Mandals-regionen. Han turnerer med en rikholdig repertoar. Det spenner fra de nære og lune betraktninger om livet gjennom historiene med overskriften "Mæ å Willy" - en oppsetning basert på danske Niels Hausgaards viser som Jan Engervik på mesterlig vis har bearbeidet for sørlandske forhold. Han har deltatt i diverse musikaler og oppsetninger, blant annet har han gjort seg bemerket med Taube-oppsetningen Så lenge skuta kan gå i Hartvig Kirans gjendiktninger og Theodorakis-musikalen Snart gryr ein morgon. Han opptrer også med nordiske, sørlandske og allsangviser.

Engervik har også deltatt i en gruppe av sørlandske visesangere som heter Lun Aften. Dette prosjektet har vært i samarbeid med Ivar Bøksle, Frik Hougen, Ben Solheim og Ånen Valand, samt Ole Geir Feste i perioder.

Jan Engervik har gitt ut to CDer. Alvårli' talt kom i 1995 og den bar undetittelen 11 viser av Niels Hausgaard og ein sommarsong. Sommarsong 93 er skrevet av Rune Belsvik med melodi av Jan Erik Usterud. Engerviks andre CD het Jammen alligevel og kom i 2000. Ellers arrangerer Jan Engervik årlige turer til Bohuslän i Edvard Taubes fortspor. Jan Engervik er tildelt Lindesnes kommunes kulturpris.

Fra fiskekakemaker til visesanger

I 1990 arbeidet Jan Engervik som fiskekakemaker, han fant å måtte bryte opp og begynne med noe annet og det var da han endte på Viseskolen i Kungälv. Han hadde frem til begynnelsen av 90-tallet nær full hyre med å være leder på en fabrikk som foredlet fisk. Fiskekakemaker, spøker Jan med da jeg spør om hans yrke før han ble visesanger på heltid.

Da hadde han stått på for fullt i 25 år og ønsket å trappe ned for ikke å gå tom. Her meldte det seg et oppdrag han takket ja til. Han ble head-huntet til stillingen som daglig leder for et festpill på sørlandet, Spelet om Kråka, som skulle settes opp i Spangereid ved Mandal. Dette var et treårig prosjekt som var en befriende avkobling fra sjefsstillingen på fiskefabrikken. Kunstnerisk leder for dette prosjektet var Bentein Baardson og skuespillere på nasjonalt nivå skulle leies inn i de viktigste rollene. Da oppsto den leie situasjon at Mandal kommune ikke ville stille de nødvandige midler til rådighet for at prosjektet kunne fullføres. Engervik fikk en måned på seg til å avslutte prosjektet. Hva skulle han gjøre nå? Tilbake til jobben på fiskekakemakeriet kunne han ikke tenke seg. Han forsøkte allikevel i halvannet år. Det var ingen farbar vei. Omskolering i regi av Aetat ble løsningen.

Omskolering fra fiskekakemaker til visesanger på heltid, hvordan du gikk fram for å få NAV eller daværende Aetat med på det?

Omskolering til visesanger var ikke det de til daglig arbeidet med på Aetat i Mandal, men Jan Engervik arbeidet seriøst med idéen og laget et gjennomarbeidet opplegg for saksbehandleren. Engervik hadde hørt om viseskolen på visetreff han hadde deltatt på og undersøkte mer hva denne gikk ut på. I begynnelsen var de litt usikre og forsiktige i Aetat, forteller Engervik, men etter å ha gått noen runder i tenkeboksen, tente de på idéen. At Jan Engervik la sterk vekt på å studere visekunst på viseskolen i Kungälv, veide tungt. Klart man måtte gjøre et faglig forsvarlig forarbeid for en karriere som visesanger. Det virket som de syntes dette var et artig tilfelle.

Jan begynte så på et helårskurs på Viseskolen i Kungälv utenfor Göteborg. Her fikk han fordypning i forskjellige fag knyttet til viser. Dette kunne være visetolkning, visehistorie og lignende. Jan Engervik forteller at han aldri har vært videre opptatt av det finurlige gitarspillet hvor visesangeren sitter og titter inn i gitarhullet og konsentrerer seg så om spillet at han nærmest ikke enser at det sitter et publikum som forsøker å få kontakt med han. Det primære er å formidle visa og dens innhold.

Jan hadde et veldig hyggelg år på viseskolen og han føler han har utviklet seg mye som menneske i løpet av tiden han gikk der. Uansett hva som skjer etterpå, så har du lært mye om deg selv på et slikt år. Du får spille og prøve deg i trygge omgivelser. Eksterne instruktører gleder seg til å komme. - Hvis du lurer på hva har det gjort med meg som visesanger, vil jeg si et stikkord her er bevisstgjøring og opplevelse. Vi arbeidet mye med det å våge å gi visene sitt fulle engasjement. føle på om jeg nå fremfører en trist sang, er den veldig trist, en glad sang - så vis det, forstå det, gi stoffet ditt følelsesmessige engasjement. Et slikt engasjement kan være vesentlig for et godt resultat.

Selvfølgelig er det ingen fasit for visetolkning. Men utfordringen er å gjøre visa så bra og sannferdig, gå inn i noen rom i seg selv, der du ikke har vært før. Publikum skal grine, men ikke du. Du har vært der før og hatt stor nytte av den erfaringen. Du kan nærme deg når du fremfører visa, men du behøver ikke gå helt inn i rommet. Du vet hva som venter deg der så du kan nøye deg med nesten å tre inn og allikevel formidle visa sannferdig. Gjøre visene til ens eget og akseptere kommunikasjonen mellom utøver og publikum mye slik funksjon. Engervik er full av betraktninger om formidling av viser.

Noe annet er at de lagde turné mot slutten av året på viseskolen. Jan Engervik lagde turné i Norge sammen med noen av sine medelever på Viseskolen. Da måtte de sette sammen repertoar selv, gjøre avtaler med stedene de skulle spille, holde konsertene. Alle deltok og var med under oppføringene og ble bevisste på å gå inn i stoffet og gi det et personlig uttrykk. Dette er noe av det Jan legger vekt på når han forteller om hva de arbeidet mye med gjennom et et år på Viseskolen.

Undertegnede er litt i stuss om ei viselinje på en skole, og kan ikke dy meg for å spørre om hva slags type mennesker som rekrutteres til en viseskole. - På viseskolen finner du alle aldersgrupper og folk med de forskjelligste utgangspunkt. Noen kommer rett fra videregående, noen har vært aktive visesangere i flere år slik som jeg har. Om mange befinner seg et sted midt imellom. Jan kan for øvrig betro oss at han feiret 50-årsdagen sin på Viseskolen.

Hva vil du nå i ettertid si til andre som vurderer å ta et år på viseskolen?

Jan Engervik kan på det varmeste anbefale alle som synger viser å investere et år på Viseskolen i Kungälv.

Dessuten praktiserer Viseskolen en kvotering slik at alle nordmenn som søker, er nærmest garantert å komme inn med mindre det har blitt mange flere som søker nå enn da Jan Engervik gikk der. Han var den eneste fra Norge i sitt kull. Det skulle med andre ord gå veldig bra for nordmenn å søke seg til Viseskolen i Kungälv.

Visskolan

Viseskolen i Kungälv feiret i fjor 20-årsjubileum. Visskolan har flere kursalternativer. De har et kurs som heter 5 x sång och scentrening. Dette kurset består av to femdagers-samlinger og tre langhelgsamlinger mellom august og januar. Her får du veiledning i samspill, visetolkning og sangtrening. Pris inkludert kost og losji: 5000,- SEK. Hovedkurset er et årsstudium. Skoleåret begynner i august. Søknadsfristen er 15. mai. Kurskostnader er 4500,- SEK. Det tyngste emnet er visetolkning, men du får også trening i stemmebruk akkompagnement. Andre viktige fag er låtskriving og visehistorie.

Til forsida | Om oss | Musikkpolitiet | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag