Jørgen Nordeng.
Foto: Jan-Morten Bjørnbakk
Jørgen Nordeng var den første norske rapperen som virkelig snudde oppmerksomheten til de nasjonale mediehusene og de store plateselskapene fra engelsk- språklig rap til rap på morsmålet. Han var ikke bare en av de første til å rappe på norsk. Han var den første til å rappe på norsk med bred dialekt. Slikt fortjener Alf Prøysens Ærespris.
Av Liv Bakke Kvinlog
Jørgen Nordeng representerte bygda si og Bodø like naturlig som forbildene hans fra USA representerte nabolaget sitt og byen sin. På den måten ble han en stolt representant for mye mer enn Ørnes og Bodø, en hel landsdel trykket Jørgens band, Tungtvann, til hjertet. Jørgen ble et forbilde for utallige andre rappere og artister i små kriker og kroker av landet som hittill kanskje ikke hadde turt å uttrykke seg på eget språk. For ikke å snakke om – på egen dialekt.
På Spellemannsprisen kom det godt voksne norske rockehelter bort til nordlendingen, ikke bare for å hilse, men for å takke. Takke for at det endelig var noen fra den neste generasjonen populærmusikere som tok tak i det norske språket og brakte troverdigheten og selvtilliten tilbake til å uttrykke seg ektefølt og ærlig på det.
Jørgen Nordeng fikk overrakt Alf Prøysens Ærespris fra kulturminister Abid Raja i februar 2021.
ALF PRØYSENS ÆRESPRIS
I februar overrakte kulturminister, Abid Raja, Alf Prøysens Ærespris til Jørgen. Begrunnelsen fra juryen lød: Vi mener han fortjener heder og ære for det han har gjort for norskspråklig musikk, og for å bevise at det å satse på det som var en smal sjanger kan flytte grenser og skape rom for nye kunstneriske uttrykk.
– Jeg fikk plutselig en melding om prisen. Jeg trodde ikke på det, trodde meldingen var sendt feil. Det var overveldende, bra og spesielt. Og etterhvert når jeg skjønte hvor eksklusiv den var, hvem som hadde fått den før meg, og at ingen rappere hadde fått den før. Det var veldig kult, sier Jørgen.
Alf Prøysens Ærespris deles kun ut dersom juryen mener at det er noen som fortjener denne spesielt. Juryen for Prøysenprisene i 2020 mente at nettopp Jørgen er den som fortjener en sånn pris. De fremhever hans sterke formidlingsevne, uredde tekster og skarpe punchlines. Han løftes frem som en pioner innenfor sin sjanger, hip hop. I tillegg til at han banet vei for dialektrap på morsmålet på en forbilledlig måte som spredde seg til andre sjangere.
Slik Alf Prøysen løftet frem poesi på dialekt og skapte universer for både store og små som fulgte den norske befolkning gjennom generasjoner. Jørgen selv inkludert. – Jeg vokste opp med mye musikk hjemme. Og husker så klart Alf Prøysen fra barndommen. Jeg ble kalt for Jørgen Hattemaker når jeg var liten. Mamma spilte piano, broren min spilte gitar og jeg tråla pappas platesamling allerede som liten guttunge, forteller Jørgen.
LAGDE SITT EGET MILJØ
Allerede fra barns ben var musikken Jørgens sterkeste interesse. Mens andre barn var opptatt av biler, var Jørgen mer nysgjerrig på hva indus- triell musikk var. Den sterke interessen ledet til at han i dag er tekstforfatter, rapper, musikkjournalist og låtskriver. Mye i livet hans dreier seg om nett- opp teksten og orda. Heldigvis hadde han heller ikke så mye forhold til hva som var rett og galt.
– Jeg var ikke en del av et musikkmiljø, slik som mange i Oslo. Vi lagde vårt eget miljø. Vi fikk ikke høre hva som var rett og galt, vi fant ut av det selv. Det var det som gjorde at det funka. Når jeg og Poppa Lars slo gjennom med Tungtvann ble det noe for vanlige folk. Mange utenom ”sekten” hip hop. Folk som likte rock likte også oss, sier Jørgen.
Var det fordi dere var dere selv at folk likte det?
– Ja. Det som var nøkkelen til suksess var at vi omfavna det nordnorske. Det er ironisk for både jeg og Poppa Lars flytta begge til Oslo.
Når jeg kom hjem så ble jeg tatt av hvordan folk snakka til hverandre i nord. Røverhistorier på puben, med kreativ bannskap og metaforer.
Jeg tenkte, wow – dette må jeg rendyrke og gjøre. Og nordlendingene er verre enn meg. Hadde
jeg vært kav nordlendingen hadde jeg vel ikke hatt distansen til å gjøre det, for jeg var ikke en av de gutta. Jeg var litt rar, med farga lugg. Jeg passa ikke inn der. Det er nok en blanding av det som gjør at det funka. Så istedenfor å rappe om livet i Nordland farga jeg språket med det. ”Lyrikken min er feit som Pål Bang-Hansen”. Og folk kasta seg på – Åja, Pål Bang-Hansen. Den amerikanske rappen er full av sånne refe- ranser. Så vi brukte samme arbeidsmetode, bare med nordnorske bilder.
JØRGEN NORDENG
• Jørgen Nordeng, kjent under artistnavnene Jørg-1 og Joddski, (født 15. mars 1978 i Tromsø / vokst opp i Meløy kommune) er en norsk rapper og et av to opprinnelige medlemmer i hiphop- gruppa Tungtvann (1999–2007).
• Sammen med Lars “Poppa Lars“ Sandness fra Tungtvann fikk han Edvard-prisen i klassen populærmusikk – åpen klasse for albumet Nord og ned i 2000.
• Etter at Tungtvann ble oppløst i 2007 satset Jørgen Nordeng på solokarriere under navnet
Joddski. Han ble nominert til Spellemannprisen 2011 i klassen hiphop for albumet Bensin på bålet. • Høsten 2019 avsluttet han sin Joddski-periode og jobber videre som Jørgen Nordeng alene og i forskjellige konstellasjoner.
• Han ble tildelt Alf Prøysens Ærespris for 2020 blant annet for å ha “vært en pioner innen sin sjanger i tillegg til å være en toneangivende person for norsk musikkliv”.
Kilde: Wikipedia
Har rap på norsk utvikla det norske språket?
– Dreining mot det norske språket skal hip hopen ha kred for. Det ble ikke nødvendigvis brukt så mye norsk i rock og andre sjangre heller. Du hadde det i visebølgen på 70-tallet, men det norske ble litt ødelagt for ungdommen, så de gikk bort fra det. Men etter vi gjorde det, kom det også flere. Kaizers Orchestra kom og i samme tida. Da ble norsk rock norsk igjen. Nå er det mye norsk på dialekt. Den er verbal, ikke oppstilt. Vi skal rappe det som vi ville sagt det. Det skal ikke stiliseres på noen måte. Det er kunst med ord. Det er å male bilder med ord og lek. Vi er språkmisbrukere, egentlig. Språkmakere. Språk skal utvikle seg. Vi prøvde å lage et nytt språk som vi kunne bruke, som var bygd på noe erke-norsk, men som vi kunne bruke, litt ironisk. Det å gjøre det kult å gjøre det på norsk og dialekt, det gjør det kult å være fra bygda og. Vi hadde ikke noe valg. Vi kom fra bygda så jævlig, så vi måtte spille på det, sier han.
Hva vil du si til de som ikke tør å bruke dialekta si?
– Ja, da er det ikke noe vits. Det handler om å være seg selv, mest mulig. Du må bruke det som ingen andre har. Og det var det vi gjorde feil i starten med hip hopen, vi prøvde å være noe som noen andre er. Men det er jo mye mer interessant med den som er seg selv. Og selv om det går imot det som er normen, så er det ofte da det funker. Så får man heller være litt rar og utafor i begynnelsen.
VISER OG RAP
Jørgen har samarbeidet med en av heltene for norske viser, Terje Nilsen. En mann Jørgen sier var Nord-Norges svar på Leonard Cohen.
– Det var ikke så mange som sang på nordnorsk. Terje var Bodø-bohemen, alltid på en uteplass i et hjørne med rullings og akevitt. Han identifiserte vi oss veldig med. Han ble et naturlig valg når vi ville ha en til å gjeste med sang på plata vår. Halvdan Sivertsen var for snillt for rappen vår, selv om han og var viktig i oppveksten, sier Jørgen.
Og nettopp nærheten mellom hip hop og viser var noe riksdekkende aviser skrev om etter samarbeidet mellom Tungtvann og Terje Nilsen.
– Det som ligger nært mellom viser og rap er den lokale identiteten. En annen ting vi har til felles er historiefortelling. Hvis jeg har henta noe fra viser så er det det. Kanskje ikke så mye fra grasrota, men Alf Cranner, Ole Paus og for meg, spesielt Terje Nilsen, sier Jørgen.
Hva kan visesangere lære av hip hopen?
– Tekstlig struktur og teknikk, kanskje? Jeg tror også at norske visesangere kan lære av den verbale tilnærminga. At man kan lære av fristilmiljøet i hip hopen ser man jo hos Tuva Syvertsen fra Valkyrien Allstars. Det hun har lært er en mer verbal tilnærming, rim og rytmikk. Når Valkyrien Allstars kom med album etter at hun nå har vært i fristilmiljøet en stund, så har det skjedd noe helt vilt med tekstene hennes. Ho skriver tekstene med en annen bevissthet om språket, for i rap så er teksten det eneste.
Hvordan er din skriveprosess fra idé til ferdig tekst eller låt?
– Ofte har jeg tittel først, så ei vinkling. Men det varierer veldig. Jeg bruker ofte lang tid på ting. Men det viktigste er å holde det i gang. Det er en muskel som må trenes. Du må fylle på med nye inntrykk, bøker, plater. Og ut og gå mye tur. ”Få litt luft i ballan” sa pappa – da kommer det ting, avslutter Jørgen.