Kristian Kaupang har gitt ut to solo-album, «Nærmere» i 2018 og «I morra kjører du forbi» i 2020. I arbeidet med sitt kommende album, “Sorry, Tom”, har han dyrket musikknerden i seg - og samtidig fylt høyttalerne med britisk prog-rock! I forbindelse med det nye albumet tar han steget for å satse ytterligere på musikkarrieren.
Foto: Kai Hansen
Hei, Kristian! Fortell litt om deg selv og hva du er inspirert av! Hvem er du?
Jeg er en artist og låtskriver fra Viksfjord i Larvik. Jeg er også grafisk designer og lektor i medier og kommunikasjon. Jeg skriver og fremfører det du kanskje kan kalle for visepop med norske tekster. Men jeg er egentlig veldig lite interessert i sjangerdefinering – både som utøvende musiker og som lidenskapelig musikkinteressert lytter.
Jeg har gitt ut to solo-album, «Nærmere» i 2018 og «I morra kjører du forbi» i 2020. Før sommeren kommer jeg med en ny langspiller, «Sorry, Tom», på Apollon Records. Den første singelen, «Hi», ble sluppet 28. januar. «Hi» er bygget opp rundt mitt pianospill og vokal – og løftet til deilige pophøyder av Spellemannsprisvinner Bendik Brænne på saksofon og Birri på kor. Jeg er veldig stolt av den låta – og det kommende albumet.
Jeg bruker mye, mye tid på å flikke på tekst, det instrumentale, det musikalske kommer mye lettere til meg. Tidligere har jeg komponert stort sett på gitar, men i det siste mer og mer på piano. Noe «Hi» og «Sorry, Tom» er preget av.
Foto: Kai Hansen
Åpenbare inspirasjonskilder, når det gjelder både musikk og tekst, er Lars Winnerbäck, Erlend Ropstad, Frida Ånnevik og Odd Nordstoga. Og så er DeLillos en del av mitt DNA fra ungdomstida. Det var da jeg forstod at det var mulig å skrive bra – nært, morsomt og gripende – på norsk.
I arbeidet med det nye albumet, har jeg hørt veldig mye på britisk prog-rock – sjøl om det kanskje ikke er åpenbart når du lytter til den nye singelen eller den kommende plata. Jeg har gjort et dypdykk i katalogene til Genesis og 10cc. Jeg har hatt helt dilla på sistnevnte. Og Tears for Fears, da. Utrolig mange bra låter, altså.
Jeg er utvilsomt en musikknerd og veldig interessert i låtstrukturer, arrangementer og produksjon – både som lytter og utøver. Jeg anbefaler serien «What makes this song great" med Rick Beato på YouTube – hvor han plukker fra hverandre kjente låter – og podcasten «The Album Years» med Steven Wilson og Tim Bowness. Deilig nerding!
I tillegg til ditt eget soloprosjekt, spiller du også i Siste Servering. Hva er din rolle der?
I tillegg til mitt eget soloprosjekt, har jeg et slags band gående som heter «Siste servering» hvor poet Kjetil Espeseth og jeg opptrer sammen. I samspillet mellom musikk og litteratur skjer det noe spennende. «Siste servering» byr på en forestilling, eller servering om du vil, der det er kort mellom humring og klump i halsen. Vi har funnet ut at folka som bor og lever i Kjetil sine dikt kan speiles i mine låter og tekster. Og vice versa.
Det hele starta med at Kjetil sendte meg et dikt han ville ha tilbakemelding på. Istedenfor å kommentere diktet, ble jeg inspirert av innholdet og skreiv et dikt tilbake. Og sånn holder vi på og sender dikt fram og tilbake til hverandre. For å være pretensiøse har vi patentert metoden og døpt den «assosiativ diktdialog». Haha!
Ryktene har nådd oss om at du satser på musikken framover, og at skiva kommer i løpet av våren? Hva er planene framover?
De siste 15 åra har jeg i hovedsak jobbet som lektor i medier og kommunikasjon på Sandvika videregående skole i Bærum, men etter hvert har jeg brukt mer og mer tid som artist og låtskriver. Og i kraft av fokuset på musikken og visuelle uttrykk knyttet til utgivelsene mine (som design av vinyl-cover), har grafisk design-hjertet begynt å slå hardere og hardere. Før jul fant jeg ut det ikke var noen vei tilbake, så fra mars går jeg 100% frilans som artist og designer. Med skrekkblandet fryd!
Videre er planen å slippe flere singler fra «Sorry, Tom» gjennom vinteren digitalt, før albumet lander på vinyl og strømming i slutten av mai. Jeg gleder skikkelig til at folk kan høre hele plata!
Jeg ser selvfølgelig også fram til at det blir mulig å booke konserter og stå på scenen igjen, nå som kulturlivet åpner opp – både som soloartist og i form av «Siste servering».
Animert og designet av Birgithe Solstrand