Sigrid Marie Refsum Lyrakomp har tilknytning til visemiljøet via Pegasus lyrikk- og viseklubb og dernest Skedsmo viseklubb. Hun har skrevet både viser og sangtekster til teater, og er opptatt av å skrive sanger om spesielle temaer som engasjerer henne - som rivingen av Y-blokka! Møt månedens visevenn!
Foto: privat
Hei! Fortell litt om deg selv og ditt virke i visens verden!
Jeg er oppkalt etter tipp-oldemor i Oslo, som også het Sigrid Marie og har etternavn etter Romeriksgården Refsum. Så klart jeg fant mitt hjem i Groruddalen. Min tilknytning til visemiljøet er via Pegasus lyrikk- og viseklubb og dernest Skedsmo viseklubb. Jeg er skummelt nær pensjonsalder, og håper jeg får brukt resten av livet musisk og godt.
Det beste er levende musikk, tekster som når fra utøver til lytter og kanskje forvandler lytteren til medmusiserende. Sånt er litt vanskelig å uttrykke i prosa. Levende musikk i en krets der alle lytter og er med er urgammel kultur. Leirbål, sangstunder som aldri tar slutt og flyter inn i natta.
Mor fant tidlig ut at jeg likte å lære sangtekster og ville heller lære meg det enn å lese før jeg begynte på skolen. Vi var en del på ferie hos Sissel Godal i Rauland, og hun spilte Birgitte Grimstad på plate og tilhørte kretsen der Odd og Aasmund Nordstoga vokste opp.
Jeg var barn og ungdom da visebølgen var på sitt sterkeste, og da jeg fikk prøvd meg i jentebandet The Stars, var det å skape sanger noe av det største jeg hadde vært med på. Jeg har likevel tatt lang tid, innom poesi i norsk- og russiskstudier, via sangtekstforfatter for Teater Vildenvei.
Har du noen høydepunkter fra tida i visemiljøet?
En gammel studiekamerat fra Russisk fikk meg med til å spille ved Lysvandringa langs Alnaelva. Jeg hadde allerede vært innom Josefine viseklubb med ei engelsk vise jeg hadde skrevet, og jeg var ønsket velkommen igjen av Kari Svendsen. Men det krever jo litt initiativ å våge seg dit. Dessuten ville jeg presentere noe på norsk. Derfor var det ekstra inspirerende da jeg ble spurt om å stille på Oslo Lyrikk- og visefestival i 2010, det var begynnelsen til Pegasus lyrikk- og viseklubb. Jeg skreiv en låt om å fotografere skjærer fordi jeg skulle på dette arrangementet.
Foto: privat
Skedsmo viseklubb med sine “Åpen mikrofon” var ikke så skummelt. Jeg dro dit med en sang om ha kredittgjeld og ei vise om å vende i tide, i protest mot rivingen av Y-blokka. Jeg husker det ble kommentert at jeg hadde politiske viser. Ja, jeg liker å skape sanger om et tema, til en situasjon. Noe som engasjerer meg. Det er jo derfor jeg har egnet meg til å lage teatersangtekster.
I Pegasus lyrikk- og viseklubb har jeg vært med på flere ulike arrangementer, med ulike temaer, som viser ved forskjellige elver, Barndommens hage, en Y-blokk-konsert med tekster og sanger som illustrerte sider ved riving, kunsten, arkitekturen og livet med naturen og havet - dette som kom så godt fram i det Erling Viksjø hadde skapt.
Jeg har levert sanger til en del innspillinger. Utgangspunktet er vise, med regelmessige vers og omkved. Foreløpig er det ikke offentlig.
Foto. privat
Å synge slik at rommet gir gjenklang er en egen opplevelse. Det opplevde jeg i Lille kapell på Vestre Gravlund da jeg sang Donnai, Donnai i en begravelse. Det er jo en gammel trubadurvise, som har vært formidlet via Joan Baez og andre. Andre ganger har vært i Mikaelskirken, som har en fantastisk akustikk. Det samme med teatersalen i Josefinesgate 12. I slike settinger kan det oppstå en egen lydhørhet og nærhet. Dette får en kanskje et lite inntrykk av i Y-blokk-konsert som ligger på Youtube.
Skedsmo viseklubb har også velorganiserte kvelder, der vi kan lytte til hverandre og få et stort spekter viser og innfallsvinkler. Jeg setter stor pris på det arbeidet de gjør der. Årvoll gård er også et fint sted for viser.
Som styremedlem i Pegasus lyrikk- og viseklubb var det også gøy å finne løsninger før korona-restriksjonene var opphevet. Det kom ikke lett, men vi fikk med gjester til en kveld under Trondheimsveien, i det som kalles Katedralen på folkemunne, mer offisielt, Grorudparken. Samme seier kjente vi på i Barndommens hage på Ullern, da nabovarseler ble tatt som invitasjoner. Det er gøy å gå ut og finne fine steder å synge viser på.
Hvilke viseartister lytter du til?
Jeg syns det er stas å finne fram visekunstnere som er litt utenom. Eric Bibb er kjent for blues-musikk, men “1927” eller “Flooding water”, er jo ei vise. Melanie Safka har også inspirert meg sterkt. Hun ble kjent i Norge med «What have they done to my song, Ma». Jeg søkte henne opp på youtube i 2010 og fant ut hun fortsatt lever og er produktiv. Hennes tekster har en nærhet til levd liv, samtidig som de har fantasi. Så vil jeg framheve Gershan Lombard eller Khoisanboy-man som var på FUBIAK for å lære ungdom mer om å lage låter. Idag morges lyttet jeg til Åse Kleveland og «Intet er nytt under solen». Disse jeg nevner er ikke så fremme i media og norsk offentlighet, så jeg syns de er verd å minne om. Samtidig har de dype røtter i ulike kulturtradisjoner. Kirsten Bråten Berg og kretsen rundt Riksscenen har også mye inspirasjon å gi oss som skaper sanger og framfører dem.