28. oktober slipper Sandra Fjellvang sitt debutalbum, Bak Fasaden, en plate der låttekstene titter bak fasaden til noe eller noen. Den Sandefjordsbaserte artisten startet opp som jazzpianist, men etter å ha hørt låtene til No. 4, var det visesangen som tok hjertet med storm.
Foto: Lasse Carlsen
Hei Sandra! Fortell litt om deg selv som artist!
Jeg startet viseartistkarrieren for nøyaktig 10 år siden i år, så sånn sett så er det jo ikke noen bedre måte å feire det på enn å gi ut plate! Men alt startet lenge før det, som et godt oppløp inn mot visemusikken, som er der jeg fant min plass til slutt.
Jeg er en av mange som har vært så heldig å få gå på kulturskolen da jeg vokste opp. Der spilte jeg piano, men jeg strevde mye med synet som barn så jeg sleit veldig med å lære meg og lese noter. Det ble etter hvert ganske tungt å skulle sitte og lære seg disse stykkene på piano når jeg ikke klarte å lese notene i noen særlig grad. Begge foreldrene mine har vært hobbymusikere hele livet, både spilt piano og sunget, så pappa tenkte at kanskje han kunne lære meg å spille etter akkorder på piano, for da ble man jo ikke så bundet opp til å lese noter for å kunne spille. Da jeg lærte meg å spille etter akkorder var det jo som om en ny verden åpnet seg for meg. Da kunne jeg etter hvert bla opp på hvilken som helst låt i ei sangbok («alle tiders sangbok» skal også ha mye av æren for at jeg lærte meg så mange sanger og akkorder på piano!), og spille igjennom låta mens jeg sang melodien. Etter det har sangen og pianospillinga gått hånd i hånd hos meg. Jeg har aldri blitt veldig god på noen av delene, men litt god på begge og ikke minst fått det til å fungere veldig godt sammen.
Når jeg da fikk alle disse akkordrekkene under huden, så var veien kort til å plutselig begynne å lage mine egne akkordrekker, for deretter og synge egenlagde melodier oppå. Dette er også måten jeg jobber på når jeg setter i gang og skal lage låtene mine. Det begynner med at jeg sitter ved pianoet og leker meg frem med ulike akkorder og akkordrekker, og etter hvert som jeg finner noen jeg blir fornøyd med så begynner jeg å synge og improvisere oppå disse akkordene, som jeg da sitter og looper på piano. Jeg har ofte kanskje en liten tekstlinje eller et lite tekstvers klar i notatboka mi som jeg tar i bruk sammen med melodien jeg har utarbeidet. Etter en stund sitter jeg med en hel låt. Valg av toneart er også en viktig del av låtskriverprosessen for meg. Jeg velger ikke toneartene på låtene mine kun utfra hva som er godt å synge i, men også hva som høres bra ut på piano.
Foto: Lasse Carlsen
Jeg gikk et år på Toneheim folkehøgskole, en fantastisk plass, og det gav virkelig grobunn for interessen for jazz, så det var egentlig jazzpianist jeg skulle bli, og som jeg begynte å studere. Under studiene i Oslo spilte jeg i mange ulike band, da som pianist, og det ble dermed lite rom for dette som jeg hadde drevet masse med under hele ungdomstida mi hjemme – nemlig å spille piano og synge, og ikke minst skrive låter. Jeg merket etter hvert at jeg savnet det veldig. Jeg hadde i denne perioden også vært på mange konserter med bandet No.4 (som på det tidspunktet kalte seg for Samkjørt), og var helt frelst over tekstene, melodiene, og ikke minst akkordrekkene deres. Jeg følte at sånn musikk ville jeg også drive med. En kveld etter jeg hadde vært på konsert med dem gikk jeg hjem og skrev min første viselåt, og siden da har det bare gått slag i slag, med både låter, konserter, og studioinnspillinger. Jeg gav ut min første single i 2013 etterfulgt av tre tette singelutgivelser før det ble en liten pause med musikkslipp. Da ble det mer spilling på både små og større arenaer i og utenfor Oslo, og ikke minst i Sandefjord og Vestfold hvor jeg er fra og nå bor. Etter en stund merket jeg behovet for å gå i studio og spille inn mer musikk, og da var jeg klar for å lage en hel plate. Så etter seks år som viseartist startet prosjektet med å spille inn en hel plate.
2. Du slipper plate 28. oktober! Fortell oss mer om plata di og prosessen bak den.
Det tok sin tid, men denne plata er mitt første album - mitt debutalbum. Når jeg hadde bestemt meg for at jeg ønsket å lage denne plata, så var jeg veldig klar på at jeg måtte ha med meg noen som kunne produsere albumet for meg. Jeg ønsket å ha med meg en person som kunne produsenthåndverket, og ikke minst kunne tilføre musikken min noe jeg ikke selv klarte å forestille meg at man kunne tilføre låtene mine. Jeg bestemte meg for å spørre Einar Næss Haugseth, en dyktig pianist (faktisk pianisten til No.4), men som jeg også visste var god på låtproduksjoner innenfor denne sjangeren. Heldigvis sa han at han likte låtene og at han gjerne ville jobbe med meg på denne plata. Det er jeg veldig glad for, for det han ikke visste var at det antakelig ikke ville blitt noe plateinnspilling hvis han ikke hadde blitt med - for så lyst hadde jeg nemlig til å få jobbe med akkurat han som produsent! Det er ikke nødvendigvis hva man gjør eller hvor man gjør det som spiller så stor rolle, men hvem man gjør det med. Relasjoner og menneskene man omgås er viktig for meg i alle livets situasjoner, og er også noe som gjenspeiles i tekstene mine. Denne plateinnspillingen var ingen unntak fra det. Uansett, det var klaff fra første møte for min del, og alle ideer Einar la på bordet om valg vi burde ta, traff meg mitt i hjerte. Måten han jobbet på og bidro inn i prosjektet gjorde også at jeg vokste i rollen som medprodusent og fikk stadig nye perspektiver på hvordan man kunne tenke produksjon av låtene. Jeg er utrolig takknemlig for dette samarbeidet og tenker at alle som får muligheten til å jobbe med han, både som produsent og musiker, er veldig heldige!
Vi booket første runde i studio 2019, hos Mads Johansen på Lilleaker. Et bekjentskap jeg for alltid kommer til å sette så utrolig pris på at jeg har fått. Han er helt unik både som musiker, studiotekniker og medmenneske. Vi hadde som mål å bruke 2019 og våren 2020 på å spille inn og produsere ferdig plata. Med meg i studio hadde jeg noen glimrende musikere som også er mine faste bandmusikere: Lars Jonas Bergo på tangenter, Stefan Fjellvang på gitar, og Tore Flatjord på trommer. På bass hadde jeg med Stian Andersen og Morten Kvam. Både Einar og Mads bidro faktisk med noen takes på låtene de også, så i mine øyne var vi et dream team i studio! Nydelige mennesker som bidro både musikalsk og sosialt. Det er viktig for meg at det er en god og lett stemning i en sånn prosess, da det kan være både krevende og utmattende å skulle jobbe i studio i lange strekk. Jeg mener at nøkkelen for at det skal bli suksess i studio er både å skulle spille de «riktige» tingene på låtene, men også å si de «riktige» tingene til hverandre. Og ikke minst holde blodsukkeret og koffeinnivået oppe!
Vinteren 2020 var vi i gang med å planlegge siste runden i studio da epidemien inntraff. Det ble da helt stopp i alt av plateinnspilling en lang stund. Vi fant ut at i mellomtiden gir vi ut en av låtene vi hadde spilt inn, som en single. Både for å holde litt liv i prosjektet, men også for holde motivasjonen oppe for å skulle fullføre det. Det er klart at det gjør noe med deg at ting plutselig stopper opp sånn som det gjorde da, og alt var så uvisst. Heldigvis – høsten 2021, var vi i full gang igjen med å ferdigstille plata, og da «feiret» vi oppstarten igjen med å slippe en ny single - «bak fasaden». Deretter gikk det slag i slag frem til våren 2022 hvor vi hadde siste runden i studio hos Mads. Etter det satt Einar med låtene sommeren 2022 før de ble sendt til miksing hos Hans Andreas Horntveth Jahnsen, og deretter til mastering hos Morgan Nicolaysen. Jeg fant også ut at jeg ville gi ut et lite drypp til fra plata, så 2. september slapp jeg den andre singelen - «Lykkelig». Dette er den eneste låta på plata hvor det kun er piano og sang, og hvor det er jeg som både synger og spiller piano. Låta ble faktisk også spilt inn hjemme hos meg på pianoet mitt, i ett sammenhengende take hvor både piano og vokal ble spilt inn samtidig. Så denne låta har en litt spesiell plass hos meg, og som viser veldig godt hvem jeg er, både som visemusiker og låtskriver.
Endelig er det nå duket for slipp av hele plata og i tillegg til «bak fasaden» og «lykkelig» finner man også seks spor til. Tittelen på plata blir kanskje ikke så unaturlig «bak fasaden», for det er (i tillegg til å være tittelen på en av låtene) også fellesnevneren bak alle tekstene du vil finne på plata. Hver og en av låtene titter på mange måter bak fasaden til noe eller noen. Og bak fasaden er jo et veldig aktuelt tema i en tid som denne hvor vi blir eksponert for ekstreme mengder «fasader» via sosiale medier.
3. Hva er planene framover? Når får vi se deg live denne høsten?
Jeg kommer til å ha en releasekonsert i Sandefjord rett etter plateslippet. Jeg er en litt hjemmekjær person og ikke så glad i å legge ut på lange reiser, så en omfattende slippturné blir det ikke. Men jeg er jo veldig glad i å spille konserter, det er jo noe av det beste som finnes, så sånn sett er jo ikke det en god kombinasjon med den hjemmekjære siden ved meg. Men jeg lager et lite kompromiss med meg selv og planlegger derfor for en liten miniturné til våren, da mest sannsynlig solokonserter. Soloformatet hvor det kun er meg på vokal og piano er noe jeg har blitt mer og mer glad i å gjøre, også foran publikum. Til å begynne med var det kun hjemme at jeg satt og spilte piano og sang samtidig, men nå kjenner jeg på en større selvtillit og trygghet i det formatet som gjør at jeg ønsker å bruke det mer. For det er nemlig der jeg trives aller best, og det jeg har gjort aller mest: å sitte bak piano mens jeg synger. Og hvem vet; kanskje neste plate blir kun med piano og vokal?