Tatjana “Vega” Johansen fra Skedsmo Viseklubb er en er en progressiv visesanger som liker å krysse grensene sjangermessig. Hun fikk et vendepunkt i tekstskrivingen sin på et låtskriverseminar med Lars Martin Myhre og Ingvar Hovland, og sammen med samboer Odd slipper hun to nye singler denne våren.
Fortell om deg selv og ditt virke i visens verden!
Det føles som om jeg alltid har sunget. «Jeg synger ergo er jeg» må vel sies å være mitt motto. Min aller første gitar var en «Landola» stålstrenger som jeg fikk i konfirmasjonsgave. Det ønsket har jeg aldri angret på, og Lillebjørns gitarbok ble en god venn.
Jeg har bl.a. bakgrunn fra korps, der jeg lærte noter, og diverse kor, som utvidet min musikalske horisont mht. til sjangre. Mitt første tonesatte dikt var en nynorsk tekst av Sigmund Skard. Året var 1994 og jeg slet med kjærlighetssorg. På den tiden ble musikken en redning, mens i dag handler det mer om å kunne fortelle historiene jeg bærer innvendig. Frem til nå har jeg tonesatt over 40 av Skards dikt. Det skulle allikevel gå mange år før jeg også begynte å skrive egne tekster, da på engelsk, men jeg ble liksom aldri fornøyd, og torde ikke å vise frem sangene mine til andre.
I 2006 traff jeg min store kjærlighet, Odd Nordeide, som fikk meg til å tro på at musikken min hadde en verdi. Det føles ekstra fint å kunne dele lidenskapen til musikken, med han som også er min samboer. Sammen har vi duoen «Odd og Vega», og de siste årene har vi holdt konserter over hele Norge. I fjor sommer/tidlig høst var vi så heldige å kunne holde konserter både i Karl Erik Harr-muséet, på vakre Kjerringøy, og i Emanuel Vigelands Mausoleum i Oslo. Sistnevnte må være et av Norges aller mest magiske og spektakulære steder med en etterklang på ca 20 sekunder og tak- og veggmalerier som dekker hele rommet.
Hva betyr viser og visemiljøet for deg?
Jeg har alltid hatt et sterkt uttrykksbehov, og musikk og poesi har tatt mer og mer plass i livet. I tekstskrivingen skyr jeg klisjeene, men har også måttet jobbe med hvor tilgjengelig tekstene skal være. Nærheten i teksten er viktig, noe som også preger lydbildene. Visesang passer meg derfor veldig godt. Jeg pleier å si at jeg er en progressiv visesanger som liker å krysse grensene sjangermessig. Visene mine har ofte et minimalistisk preg.
Jeg ser nok mer fremover enn tilbake i visehistorien, og er nok mer opptatt av at vi visesangere skal utvikle oss og ta tempen på tiden vi lever i. Også ønsker jeg at vi skal være mer modige, og jeg er derfor ikke opptatt av at viser må synges på norsk. I min verden er en singer/songwriter det samme som en visesanger/låtskriver.
Det er viktig for meg å bidra til å skape vekstvilkår og treffpunkter der visesangere kan få lov til å utvikle seg, skinne, møte andre likesinnede og våge mer. Rollene som styremedlem og styreleder i henholdsvis Østnorsk Viseforum og Skedsmo Viseklubb gir meg muligheter til å fokusere videre på disse områdene.
Jeg heier på individualister som våger, og visemiljøer med lav terskel og takhøyde. Jeg heier på de som viser vei, de som omfavner, de som synger for andre, og de som synger for hverandre. Sånn sett har Den Store Visefamilien vært viktig for meg.
Har du noen høydepunkter fra tida i visemiljøet, og har Odd & Vega noen planer for det nye året?
Det er vanskelig å nevne et spesielt høydepunkt fra min tid i visemiljøet for det føles som om jeg hele tiden bestiger nye fjell. Odd og jeg har vært heldige å bli kjent med mange flotte mennesker som har blitt venner og samarbeidspartnere. Takket være ØNV/NV og andre ildsjeler så har vi reist rundt i Norge og deltatt på låtskriverseminarer, visefestivaler, konserter m.m.
Det store vendepunktet for meg må være deltagelsen på låtskriver-seminaret i Horten, i regi av ØNV i august i 2015. Kursholderne var Lars Martin Myhre og Ingvar Hovland, som med sin entusiasme og tilbakemeldinger inspirerte oss til å bli bedre låtskrivere. Det var den helgen jeg fant nøkkelen til å skrive på norsk. Det var også den høsten jeg ble medlem i Skedsmo Viseklubb.
Framover skjer det spennende ting! Odd og jeg gir ut to nye singler: «Eit gammalt bjørketre» og «Våt ved». Førstnevnte er en tonesetting jeg har gjort til Ingvar Hovlands tekst, som ble tonesatt på låtskriverseminaret i Horten i 2015, og den betyr derfor noe helt spesielt for meg. «Våt ved», er skrevet av Odd. Vi jobber også videre med tonesettingsprosjektet vårt, til Sigmund Skards nynorske dikt. I tillegg planlegger vi flere konserter, og krysser fingrene for at det kommer lysere tider for livespilling nå.