Månedens klubb: Rælingen viseklubb

I en tømmerstue i Rælingen møtes viseinteresserte og viseutøvere fast under formålet «å skape et godt visemiljø, samt fremme interessen for, og formidle visekunst i Rælingen». Vi tok en prat med leder av månedens viseklubb i september, Liv Hoel Sandstad. 

Klubbkveld i Sandbekkstua 5. mai i vår.
Bak f. v. Reidun Nilsen, Astrid Olsen, Kjell C. Hovde, Liv Lønnkvist, Ingelise Brynlund og Ragnar Nilsen. Foran Jan Eigil Bakke, Liv Hoel Sandstad, Kari Hareide Lønstad og Inger Marie Egge. Foto: Rælingen viseklubb

Kan du fortelle litt om klubben og hva dere driver med?

Rælingen kunstforening ble stiftet i 1979 og fikk etter hvert tilholdssted i en gammel tømmerstue fra 1843 i skogkanten ved Østmarka på Løvenstad i Rælingen. Stua eies av kommunen, men disponeres av kunstforeningen med sine fire datterklubber. Blant kunstforeningens medlemmer fantes mange sangglade, og det ble arrangert både medlemsfester og temakvelder hvor viser og lyrikk fikk sin plass. Det også arrangert visekvelder, og et ønske om å starte en viseklubb dukket opp.

Som RKF sin første datterklubb, ble Rælingen viseklubb stiftet 18. september 1997. I ettertid har det kommet maleklubb, fotoklubb og Åpen stue (med kåseri, foredrag mm.) RKF er en spennende og aktiv familie. Oslo viseklubb var vår fadder i starten og anbefalte oss å ha et bestemt tema på våre månedlige klubbkvelder, og det var en fin måte å komme i gang på. Det er ikke få tema vi har vært innom på de 25 årene vi har eksistert!

Mange viseartister har fått sine viser framført hos oss, enten av klubbens medlemmer på klubbkvelder eller konserter, eller ved at vi har arrangert konserter med dem i vår lune og trivelige tømmerstue, i et grendehus, eller i Marikollen kultursal når Sandbekkstua blir for liten.                                                                                             

Vi har også noen som skriver egne visetekster med egen eller lånt melodi, eller som tonesetter andres tekster. Det kan være muntre viser med et skråblikk på tilværelsen, eller mer alvorlige. På våre klubbkvelder synger vi for og med hverandre. Ikke alle liker å opptre solo på konserter, og da er det greit å ha et par viser der vi synger flere sammen. I perioder kan vi arrangere opp til fire konserter i året, to med innleide artister og to med våre egne. Aktiviteten svinger selvsagt. I månedskiftet mai/juni er det fint å ha utekonsert på vollen ved stua vår. 

Hvilke høydepunkt fra klubbens levetid vil dere trekke frem?

Gjennom våre 25 år har det vært mange store øyeblikk når vi har hatt konserter med våre fremste viseartister i Sandbekkstua, og her kunne vi ha trukket fram mange fra nord til sør i landet. I vår lille stue kommer vi tett på hverandre og begrepet intimkonsert gjelder for alle. Det er vanskelig å velge ut noen, men siden Geirr Lystrup har vært hos oss tre ganger, får han nevnes som en som har gitt gode konsertopplevelser. Under 20-års-markeringen vår holdt han en konsert hvor han delte scene med oss, og en barnekonsert i biblioteket hvor både barn, foreldre og besteforeldre fikk sunget, hoppet og danset.                                                                                  

Et høydepunkt var det også da vi dro til Ennis på vestkysten i Irland for å feire at vi hadde holdt på i 10 år. Sang, dans og musikk, folkeliv og vakker natur - ja, vi koste oss! At Irland ble valgt som reisemål hang nok sammen med at vi en periode hadde god kontakt med noen av musikerne som holdt til på Dubliner Pub i Oslo, gjennom et par av våre medlemmer som var aktive der. Vi arrangerte også konserter i samarbeid med Oslo Irish Music Festival på 2000-tallet.

Konsert med Frode Johansen i Sandbekkstua 05.09, 2019. Foto: Rælingen viseklubb

Hva er planene deres fremover?

Mange har nok merket at det tar tid å få opp dampen igjen etter at vi har vært langtidsparkert, og seinere skulle i gang igjen i krabbegir. Det gjelder både frammøte på klubbkvelder, og publikum til konserter. Men nå, nå er vi i gang, og i september måtte vi gire opp!

Etter konserten i Fleksisalen i Ravinen 08.09.

Ytterst på hver sin side står kultursjef Rune Thieme og Ingrid Dominique, kulturskolelærer og prosjektansvarlig for Syngende kommune i Rælingen.

I midten står Liv Hoel Sandstad, Kjell C. Hovde, Mattias Damsgaard Woodson, Liv Lønnkvist og Astrid Olsen.

Rælingens nye kultur- og helsebygg, Ravinen, sto ferdig og skulle innvies lørdag 3. september, i starten av den årlige kulturuka. En masse aktiviteter skulle foregå i rommene som skulle vises fram, og Rælingen viseklubb var på plass med visesang i musikkrom nr. 1. Kulturskolen har fått et etterlengtet tilholdssted som også kan brukes av lag og foreninger.                                                                 

Tradisjonen har, med unntak av noen få år, vært at viseklubben har hatt en konsert i kulturuka. Torsdag 8. september hadde vi sikret oss til konsert Fleksisalen. Det er en kombinert øvingsarena og sal som kan brukes til konserter mm.  På den ene siden av podiet sto vår roll-up, og på den andre siden en helt ny roll-up som forteller at Rælingen var så heldig å bli Syngende kommune fra 2022. Siden Norsk Viseforum er en av samarbeidsorganisasjonene bak Krafttak for sang, er vi jo en del av «familien». 15. oktober blir det Sangens dag her, og da er vi nok med igjen.                                                                                                                                   

Klubbkvelder er selve kjernen i vår aktivitet. Klubbkvelden 20. oktober blir noe utenom det vanlige, for da får vi besøk av Birger Aasland, velkjent for folk innen NVF, og han kommer med viser fra en ny CD. Klaffer det, kan vi få besøk fra vår naboklubb, som er dobbelt så gammel som oss. Vi har et par felles medlemmer med Skedsmo viseklubb.

18. november ruller vi ut løperen for oss selv opp til podiet, for da blir det 25-års jubileumskonsert på Fjerdingby Trivselssenter. Det blir et tilbakeblikk på våre 25 år gjennom et mangfoldig viselandskap, under formålet i vedtektene om «å skape et godt visemiljø, samt fremme interessen for, og formidle, visekunst i Rælingen».                                                                                     

Plutselig er det ikke lenge igjen til julevisene kommer fram, og planer skal legges for neste år - forhåpentligvis med en overbevisning om at nå er alt i vanlig gjenge igjen, på veien med de gode viser.