Månedens artist denne måneden er Sigrun Loe Sparboe. Artisten fra Harstad skriver melodiøse viser på egen dialekt, har de siste årene spilt flere hundre konserter rundt om i hele Norge og er ofte å høre på radio. Bli bedre kjent med henne her.
Du kommer med nytt album denne måneden. Hvordan har prosessen vært? Hva har skjedd siden sist?
Det har vært en spesielt fin prosess! Jeg var så heldig å få Statens kunstnerstipend (midlertidig covid19-stipend) som gjorde det mulig for meg å for første gang kunne konsentrere meg hundre prosent om låtskrivinga, preproduksjon og innspilling. Jeg skrev første låt til albumet i september i fjor og nye låter kom til jevnt og trutt i løpet av høsten. Parallelt jobba jeg sammen med gitarist Mattias Krohn Nielsen om preproduksjon. Jeg har spilt med Mattias siden 2013. Det fungerte så godt med samarbeidet rundt preprod at jeg landa på han som produsent for plata. Veldig fint og fruktbart å jobbe sammen med noen man kjenner godt og kommuniserer bra med. For uten om å være en dyktig musiker, er han en ydmyk og lydhør type som skjønner hvor jeg vil. Det har vært så fint å få anledning til å bruke god tid på å finne de rette arrangementene til låtene. Har rett og slett kosa meg glugg under hele prosessen.
Sigrun Loe Sparboe gir ut sitt fjerde soloalbum i disse dager. Hun er tidligere kjent fra gruppen Sigrun & The Kitchen Band. Foto: Pål Laukli
Jeg har alltid holdt visesjangeren høyt. Har vokst opp med denne musikken og stadig gått tilbake dit. Jeg hadde denne gangen lyst å reindyrke sjangeren mer. Jeg tror det har bidratt til at albumet fremstår som noe mer helhetlig enn tidligere. Jeg trekkes mot organiske lydbilder og har vært opptatt av at sangtekstene skal komme godt frem og dermed har vokalen fått mer plass enn før. Har også dratt inn noen folkelementer i produksjonen. Flere av låtene har for eksempel steel og banjo.
Det var viktig for meg å spille inn plata her i Harstad. Jeg har tidligere reist tilbake til Oslo for å gjøre innspilling. Jeg ville gjøre den ferdig her hvor jeg også har skrevet den og hadde lyst å benytte lokale musikere i studio som jeg kjenner. Det å gjøre innspillinga her hvor jeg bor, la til rette for betraktelig mindre stress og logistikk, og jeg har kunne vært tilstede hele veien og i alle avgjørelser.
Apropos Harstad. Da du fikk Ole Vig-prisen (gratulerer!) ble du juryens begrunnelse omtalt som en bauta i i kulturmiljøet i Harstad. Hva betyr det lokale kulturlivet for deg som låtskriver og artist?
Takk for det! Det var en flott pris å få! Og spesielt stas var det at den kom fra sentrale hold. Det er naturlig for meg å engasjere meg i kulturlivet i byen jeg bor i. Jeg brenner for musikk og musikkens kraft. Jeg er utdannet spesialpedagog med fordypning i musikk og erfarer gang på gang den store verdien det er å møtes igjennom musikk. Kanskje særlig i grupper med for eksempel barn med spesielle behov eller eldre på institusjoner.
På turné. I september og oktober spiller Sigrun Loe Sparboe konserter i blant annet Harstad, Narvik, Finnsnes, Sortland og Trondheim. Foto: Pål Laukli
Det lokale kulturlivet er viktig, da det er både berikende, sunt og hensiktsmessig å samarbeide med andre musikere, aktører og arrangører. Når man delvis eller fullt skal leve av musikken er det utslagsgivende å ha flere bein å stå på enn kun sitt eget soloprosjekt.
Du har gitt ut album på både engelsk og norsk. Hva er det som avgjør valg av språk i låtskrivinga?
Da jeg starta å skrive sangtekster i 18-årsalderen skrev jeg på engelsk. Jeg tror helt ærlig at det var like greit. De første tekstene trengte den kamuflasjen som engelsken/et annet språk ga. De fleste skrev jo på engelsk på den tida. Jeg kan ikke huske at jeg vurderte muligheten for å skrive på norsk. Jeg skrev min siste tekst på engelsk i 2011. Jeg husker jeg hadde godt flyt i låten jeg skrev på, og så midt i teksten, uten å være det helt bevisst, så jeg at ordene som kom ut av penna var norske. Siden da har jeg aldri sett meg tilbake. Jeg husker at det nye skrivespråket ga masse ny inspirasjon! Nå kan jeg ikke se for meg at det skal bli naturlig for meg å skrive på et annet språk enn mitt morsmål. Jeg husker en plateprodusent i 2005 sa til meg at jeg burde skrive på norsk, fordi det var det var på vei inn. Jeg sto på mitt med den engelsken da og tenker at jeg ikke var helt moden for noe annet akkurat da. Jeg tror og håper det ville vært annerledes dersom jeg var debutant i dag.
Følg Sigrun Loe Sparboe:
Facebook
Instagram
Nettside